ISTID
Et gigantisk isdekke lå over Nord-Europa for 23.000 år siden. I denne historien viser vi hvordan denne kraftige ismassen fullstendig forandret Europa i forhistorisk tid. Disse dramatiske naturhendelsene skjedde i en tid da de første menneskene bosatte seg på kontinentet.
Her kan du interagere med simuleringer og kart, følge hvordan islaget vokste og smeltet, og se hvordan det påvirker vår kompis Lenny Lemen * mens han reiser gjennom tusenvis av år med klimaendringer.
* Norsk lemen (Lemmus lemmus) er en vanlig lemenart funnet i nordlige Skandinavia. Det er den eneste virveldyrarten som er stedegne til regionen. Ifølge genetisk forskning overlevde den norske lemen de siste istider i Vest-Europa, fordi de levde på de få tilholdssteder som ikke var dekket av is.
LENNYS REISE
37 000
ÅR SIDEN:
På begynnelsen av siste istid hadde våre forfedre enda ikke kommet til Nord-Europa. Men det gjorde neandertalerne (Homo neanderthalensis). De jaktet på mammut ved å drive dem utenfor klipper.
35 000
ÅR SIDEN:
Da klimaet ble kaldere, begynte tre isdekker å dannes. Et isdekke er en bunnfrosset isbre som er større enn 50 000 km2. Ett isdekke ble dannet over de britiske øyer, ett over Skandinavia og ett langt nord i Barentshavet.
32 000
ÅR SIDEN:
Moderne mennesker (Homo sapiens sapiens) etablerte seg i Sør-Europa. På samme tid forsvant neandertalerne på mystisk vis fra nordligere strøk. Mange tror at årsaken er en plutselig forverring av klimaet, og færre dyr å spise.
29 000
ÅR SIDEN:
Mange arter begynte å dø ut fordi klima og miljø endret seg på grunn av istiden. Hulebjørnen (Ursus speleaus) var én av disse artene. Den var 50 % større enn dagens brunbjørn.
27 800
ÅR SIDEN:
De tre isdekkene vokste jevnt og trutt, og mye vann frøs til is. Dette førte til at havnivået i hele verden sank og ble mye lavere enn i dag, og kystlinjene forandret seg i hele Europa.
25 000
ÅR SIDEN:
Isdekket forandret landskapet og klimaet. Isdekkene stjal all fuktigheten fra lufta i vest og dette betydde at områder lengre øst, som Sibir, ble en polar ørken.
23 000
ÅR SIDEN:
De tre isdekkene gikk sammen og formet et sammenhengende isdekke fra de britiske øyer til Sibir – det Eurasiske isdekket. Dette er kjent som siste istids maksimum. På denne tiden var isen opptil 2500 meter tykk. Til sammenligning er Tromsdalstinden 1242 meter høyt.
22 700
ÅR SIDEN:
Da isen var på sitt største, var havnivået 120 meter lavere enn det er i dag. Samtidig trykket den tunge isen ned både land og havbunn der den var.
22 500
ÅR SIDEN:
Under siste istids maksimum hadde det vært mulig å gå på ski i 4500 km sammenhengende: fra de britiske øyer i sørvest til Sibir i nordøst.
19 000
ÅR SIDEN:
Issmeltingen startet da klimaet ble varmere. Et enormt elvesystem ble dannet i Vest-Europa: Fleuve Manche. Det bandt sammen elvene som i dag er kjent som Wisla, Elbe, Rhinen og Themsen, samt fanget smeltevann fra de krympende isdekkene.
18 000
ÅR SIDEN:
Klimaet ble raskt varmere. Isen fortsatte å trekke seg tilbake, og dyr begynte å etablere seg der isen forsvant. Moderne mennesker, jegere og samlere, fulgte etter.
16 000
ÅR SIDEN:
På grunn av lavere havnivå, ble store deler av havbunnen i området vi kaller Nordsjøen beboelig. Området er kjent som Doggerland. Mennesker levde der mot slutten av istiden, inntil havet etterhvert steg og oversvømte området.
15 000
ÅR SIDEN:
Etterhvert ble havet varmere, og varme havstrømmer begynte å spise av isdekket. Isen langs kysten trakk seg raskt tilbake med dramatiske konsekvenser. Armadaer med isfjell kalvet ut i havet og i perioder økte havnivået raskt.
12 000
ÅR SIDEN:
På havbunnen i Barentshavet dukket det opp hundrevis av krater på over en kilometer i diameter. Den tykke isen hadde lagt et lokk over store reservoar av den kraftige klimagassen metan. Da isen ble borte, eksploderte kratrene og metangassen unnslapp.
11 600
ÅR SIDEN:
Ettersom isen smeltet ble det dannet en innsjø der Østersjøen er i dag. Tilslutt klarte ikke landet og isen som omringet innsjøen å holde på vannet lengre. Den brast og flommet ut i Atlanterhavet. Vannet fra slike hendelser, oversvømte etter hvert den engelske kanal.
10 500
ÅR SIDEN:
Skogsområdene mellom Irland og Storbritannia ble oversvømt og ble til Irskesjøen. Dette skjedde tidligere enn oversvømmelsen av Den engelske kanalen mellom Storbritannia og Europa. Av denne grunn er det ingen slanger i Irland, mens det er slanger i Storbritannia. Slangene rakk ikke å krysse Irskesjøen.
11 500 – 10 000
ÅR SIDEN:
De tidligste spor etter mennesker i Norge er datert til denne tiden. Menneskene fant antakelig veien hit fra det som er Tyskland og Russland i dag. Rundt Tromsø er det funnet tre bosetninger fra denne tiden, i Simavika på Ringvassøya, på Tønsnes og på Solneset i Hamna.
8 200
ÅR SIDEN:
Etterhvert som trykket fra den krympende isen ble mindre, ble havbunnen ustabil. Dette førte til et stort, undersjøisk jordskred kjent som Storegga-raset. Dette forårsaket en 50 meter høy tsunami som skylte over norskekysten, samt oversvømte restene av Doggerland.
8 000
ÅR SIDEN:
Den irske kjempehjorten (Megaloceros giganteu) døde ut. Med sitt enorme gevir var den tilpasset et liv på åpne sletter. Men etter hvert som klimaet ble varmere, vokste skogene og geviret til hjorten satte seg fast i grenene på trærne. De ble raskt et lett bytte for rovdyr, inkludert mennesket.
VIDEO
Se hvordan isdekkene utviklet seg til å dominere det eurasiske Arktis og Nordvest-Europa under siste istid. Oppdag hvordan isen forsvant for 10000 år siden. Mens isdekkene vokste i volum, ble mer og mer og mer vann fra havene til is. Havnivået ble såpass mye lavere at deler av det som i dag er havbunnen ble eksponert.
I DAG
Istider har kommet og gått regelmessig de siste tre millioner årene, mest på grunn av endringer i jordas helning og bane rundt sola. Nå lever vi i en uvanlig lang mellomistid . Holocen. Den har vart i over 10 000 år med et varmt og relativt stabilt klima som har vært fordelaktig utviklingen av jordbruk og sivilisasjoner.
FREMTIDEN
Det er nå bare to store isdekker igjen på jorda – Antarktis og Grønland. Disse er også i ferd med å trekke seg tilbake, på grunn av et hurtig varmere klima og hav i det siste århundredet. Økte globale temperaturer og issmelting i Arktis, Antarktis og planetens fjellregioner, forårsaker uforutsigbare skader på jordas mest sårbare miljøer.
KONSEKVENSER
Menneskeskapte utslipp av drivhusgasser gjennom forbrenning av fossile brennstoffer varmer opp jorda dramatisk. Disse forandringene vil stadig forverres om vi ikke finner måter å redusere våre utslipp på. Havnivået kan øke med flere titalls meter, og oversvømme mange av de tettest befolkede kystområdene og byene på planeten.
Se vårt interaktive kart
Lever du på en tidligere isbresjø? Hvor kald var istiden? Få førstehånds kunnskap fra vår isdekkemodell, og finn flere detaljer på hvordan miljøet i Europa endret seg gjennom siste istid.
INSTALLASJONEN
ICEMAP er ikke bare en digital opplevelse. Det er også en fysisk installasjon som har en sentral plass i den nye klimautstillinga ved Nordnorsk vitensenter. Der kan barn og unge i alle aldre lære om sammenhengene mellom miljø, klima og mennesker.
TEAM
Henry Patton, forsker CAGE
Jeg rekonstruerer de store isdekkene som ved flere anledninger har dekket Eurasia og Arktis gjennom istidene. Jeg bruker geologiske spor som isdekket etterlot seg i modeller for å simulere hvordan disse ismassene utviklet seg gjennom tusenvis av år. I tillegg kan disse modellene vise oss hvordan isdekkene endret landskapet og miljøet rundt. Jeg har laget kartvisualiseringene i dette prosjektet, samt det interaktive kartet. Den grunnleggende rekonstruksjonen av de eurasiske isdekkene som du finner her er basert på nylig publisert forskning.
Maja Sojtaric, forskningskommunikator CAGE
Gjennom store deler av min karriere har jeg oversatt forskning til et språk som allmennheten kan forstå. Med bakgrunn i litteraturvitenskap har jeg taklet mange naturvitenskapelige disipliner og fortalt de mange historiene som finnes under kvantitative data. Jeg er prosjektleder for ICEMAP og har bidratt til å utvikle fortellingen og rammen rundt datavisualiseringen.
Alun Hubbard, professor CAGE / Aberystwyth University (UK)
Jeg har tilbrakt mye av mitt liv vandrende på de store isdekkene på Grønland og Antarktis, samt de mindre isbreene og iskappene rundt omkring. Feltarbeid på de fjerne stedene lar oss forstå hvordan disse fantastiske samlebånd av is flyter og reagerer på klima- og havvariabilitet. Samtidig kan vi observere hvordan isdekkene etterlater seg sublime landskap, som vi også ser i Norge i dag. I tillegg til å gi oss nytt innsyn i hvordan ismassene oppfører seg, er dataene samlet inn i felt brukt til å trene opp datamodeller som kan fortelle oss noe om utviklingen av fortidens og fremtidens isdekker, og deres bidrag til havnivåstigning. En slik modell er utviklet av meg og Henry for isdekkerekonstruksjonen brukt i dette prosjektet.
